tirsdag 27. mai 2014

Mens vi snakker om drømmer...

...så begynner jeg å bli lei skjegget.

Nok om det.

I natt var jeg på kjøretur sammen med Robert Downey Jr. Han skulle selge båten sin for å kjøpe en bil, men han hadde nøklene til bilen allerede. Jeg skulle ønske jeg hadde lappen, sa jeg. Han smilte bak solbrillene sine og det neste jeg husker var at jeg satt bak rattet. I førersetet. Det måtte gå som det måtte gå når styringen gikk på joystick i høyre hånd, en slags mus i venstre og en rattlignende styringsmekanisme i midten jeg ikke fikk brukt så mye. Den gode nyheten var at ingen ble skadet (utenom bilen og diverse andre ting som skilt, rekkverk, vegger og veisperringer vi kjørte ned). Den dårlige nyheten var at det ble noen riper i lakken på det hvite kjøretøyet.

Klokken tikker og tikker.

Jeg må finne en passende bok jeg kan lese i 1860 med god samvittighet. Gjerne en som komplimenterer rollen også. Men hva?

torsdag 22. mai 2014

You go, girl!

Fears that once controlled me

Don't let them in
Don't let them see
Conceal
Don't feel

Be the good girl
You always have to be

The wind is howling
Like this swirling storm inside
 
Wind and sky
Never make me cry

Turn away
Slam the door

Let it go

I don't care
What they're
Going to say

Let my storm
Rage on

No right
No wrong
No rules
For me

Here I stand
Storm raging on
Break the dawn
 
That perfect girl is gone
The past is in the past
Here I stand

Let it go

fredag 16. mai 2014

En dag for stille raseri

Etter en særdeles mislykket dag på jobben (merk, verken sykehus- eller helvetesvakt) har jeg frest inne i meg, kaldkvelt fiktive personer i hodet mitt og prosjektert mitt sinne til energi en kommende Sith verdig. Mai måned har vært fullbooket på alle mulige måter. Jeg gleder meg til juni.

Dusørjeger. Definitivt dusørjeger. Twi’lek dusørjeger. Berale.
La meg få fortelle deg om han ved en senere anledning. Men ikke nå.

Vest og lommeur er antrukket, det beste er at det faller meg så naturlig. Vurderer å la det bli en del av min daglige (Yeah, right!) klesstil. Kan hende det bare er en periode, men det har en sjarm jeg ikke helt kan komme over. Det, og det går en hettegenser langt over hodet. På tide å plassere den slags klær som kostyme. Nærmere femten år tok det meg å komme til dette punktet, så det er lov å være stolt av meg.

Den originale CSI er så langt den som har fenget meg best og mest av de tre. Og den har de beste karakterene. Etter min mening, selvsagt.

Etter et møte med hun som inlaiv kommer til å være min kone i sommer mistet vi begge litt begrepet tid og tog. Begge deler ble hentet inn igjen, selvfølgelig, men det er lenge, virkelig lenge siden jeg har hatt følelsen av at klokken har flydd når jeg har vært sammen med noen. Jeg kan ikke si at jeg har savnet det bevist, men på en måte har jeg glemt litt hvordan det var å bare prate, prate og prate og så oppdage at det med ett har blitt sent. Typisk, egentlig – å finne en sånn person når jeg skal sørover etter sommeren. For å er det offisielt.

søndag 11. mai 2014

Mørkets herre har vendt tilbake

Det tok nærmere tre år. Tre år. Og så var det tid for å vende tilbake igjen. Tilbake til natten. Tilbake til mørket.
Jeg kan ikke si har jeg har lengtet etter det, men jeg kan bemerke at jeg er langt mer komfortabel i denne døgnrytmen og arbeidssituasjonen enn de andre jeg har prøvd ut. Kanskje det sier noe om meg. Kanskje det kan forklare noen saker og ting. Kan hende jeg legger alt for mye i dette her.

Etter å ha ødelagt mitt siste sett med briller en stund tilbake har jeg funnet ut at det er linser som gir meg best mulig syn disse dager. Ja, det betyr at jeg må skaffe meg et nytt par. Synd. Jeg likte de jeg hadde allerede. På en annen side, så har jeg nå offisiell grunn til å dra til urmakeren som gav meg kortet sitt. Jeg vet allerede hvilken type stil jeg skal bevege meg innenfor, så det kan umulig ta så veldig lang tid å velge ut mine neste glassinnramninger, kan det vel? Meh, hvem er det jeg prøver å lure: det kommer til å ta en evighet…

Jeg har nå også funnet potensielt kostyme til Saves, Cotton and Arrogance, som heretter vil bli referert til som SCA, og gått litt vekk fra den planen å sjekke ut Andrew T. Wingfield (aka rollen jeg skal spille) som smugler i Star Wars-universet. Ideen var god, men karakterkonseptet blir kjedelig, historien vil ikke samsvare og jeg vil mest sannsynlig ende opp med å bli skuffet på flere måter. Nok om det.

Det er nå nesten gått litt over en måned siden jeg sist barberte ansiktet fullstendig. Frisert det, det har jeg gjort, stylet det litt, selvfølgelig. Poenget er at jeg nå har en månedslang skjeggvekst å skryte på meg. Og det verste er at det kler meg. Litt. I all sin sparsommelighet. Jeg synes det kan se litt slaskete ut, men ifølge folk jeg omgås får det meg til å minne om Jack Sparrow. Okei, så bra VET jeg at det ikke er, så jeg kan ikke si at jeg setter helt pris på komplementet, men takk likevel.
Grunnen til at jeg holder på med dette (Skal vi kalle det prosjektet?) er, selvfølgelig, en rolle. Ja, det er herr Wingfield det er snakk om.

Så, Østerrike vant. Ser ut som det kan skape en ny trend. Burde jeg finne frem en kjole og få noen til å ta bildet av meg før jeg selv tar skjegget? Muligens litt for mainstream for min smak, så stuntet vil ikke komme som et sjokk.
På en annen side, så kan dette føre til mer fokus på tvekjønnshet, blandet maskulinitet og femininitet og alt i grenselandet mellom. Og DET er noe vi setter stor pris på. Så sannsynligheten for at det skjer slik som undertegnede nå har proklamert er selvfølgelig lik null.

Scream and sugar?

Joy er en inspirasjon. Jeg skulle ønske jeg kunne stille meg bak den samme viljestyrken til prinsippene.