tirsdag 28. januar 2014

Dette er en historie som stammer fra en laiv for mer enn et par år tilbake. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg følte det var passende å dele den.

Først og fremst må vi dra tilbake i tid. En gang på 1700-tallet, litt usikkert helt presist når. Arrangørene tenkte at spillerne skulle bli inspirert av Pirates of the Caribbean, Brotherhood of the Wolf og Sleepy Hollow. Dessverre har jeg bare sett første og siste (Jeg leter fortsatt etter en link, okei?), men jeg går ut i fra at du får et bilde av tidsalderen, teknologien og settingen. For Broderskapet, som laiven så fint het, var en laiv litt utenom det vanlige. I alle fall for min del.

Vi befinner oss i Skottland, på vestkysten. Det er tåke, snart grålysning. Kanonskydd kan høres der ute på sjøen. Et skip nærmer seg land. Piratflagget er synlig flagrende. Tre skip med engelske flagg følger. Det første skipet er tydelig i fare for å falle fra hverandre. Robåter, fulle av pirater, ror inn mot land. Engelske kanoner skyter mot dem. Piratene når land. Det er flere av dem som ikke kommer så langt. Forgjeves samles piratene til et siste og forgjeves forsøk på overlevelse i kamp mot de kommende engelskmennene.
Med ett høres det et brøl fra skogen. Nedoveråsen ruller lyden av hat og raseri. Piratene stopper opp, uviss om hva som kan true dem fra mørke skygger under trærne. En engelsk båt når land, men manskapet får aldri satt føtter på skotsk jord, for piler har gjennomboret dem først.
Skogen våkner til liv.
Gaupeklanen har våknet til liv. Det springer ut tallløse folk fra trærne, alle sultne på engelsk blod. Med pil og bue, økser og spyd driver de båtene tilbake til skipene før en kanon fra klippen senker de flyktende rødjakkene ute på sjøen. Skipene forlater bukta. Piratene blir.
Festen som følger forblir legendarisk, både blant piratene og Gaupene.

Da laiven startet, var dette starten på et langvarig vennskap mellom Gaupeklanen og mannskapet ombord på Den Røde Skjøge (piratenes skip, ikke spør meg hvorfor) som fortsatt var ved godt like: de robbet Karibien og hadde en trygg havn i Skotttland hvor hele skipsbesetningen konstant var fulle mens vi (Gaupene) skulte dem, beskyttet dem, reparerte skipet deres etter beste evne og fikk vår del av byttet. Alt i alt en meget grei avtale. Den Røde Skjøge fungerte også som transport for Gaupedalens utvalgte til laiven, som foregikk i Tysklands dype skoger. Byttehandel: piratene fikk oss over sjøen, vi veiledet dem på land. Grei skuring, som en kan si.

...

Det er verd å merke seg at dette er bare en beretning av hva som hente. Sjørøverne fra Den Røde Skjøge forteller gjerne sin versjon hvis du bare får litt rom i dem og hva engelskmennene raporterte vedørende hendelsen... Vel, det er en helt annen historie.

Ingen kommentarer: