Så, jeg hadde en drøm...

En drøm som omhandler to jenter som er veldig glad i hverandre som bestemmer seg for å hjelpe en gutt. En av de to jentene fotograferer prosjektet og skriver en beskrivelse under hvert bilde. Denne gutten fungerer ikke helt på samme måte som de andre i skolesammenheng, han blir uthengt og finner seg ikke til rette. Jentene gjør sitt beste, men finner ut sammen med gutten at gutten ikke er sikker på om han skal forbli gutt. De tre befinner seg i en sosial samling av andre på samme alder for å snakke sammen. På dette tidspunktet kommer det en person bort, en gutt som er jente. H*n har langt, sort og krøllete hår og sier noe som hjelper gutten og gjør han trygg. De to jentene forstår og er støttende ovenfor gutten. Nå hopper vi litt frem i tid. En av jentene og gutten, nå delvis jente, rusler bortover langs ved lærerbordet og setter seg ned. Den andre av jentene tar bilder av situasjonen og skriver notater til hva som skal stå til de ulike bildene. Der legger de de to, en av jentene og gutten som vil bli jente, ut om hvem de skal snakke med: rektor, skolestyret og presse, alt for å få lærerne til å innse at de er nødt til å endre holdning og unnskylde seg for tidligere oppførsel vedrørende gutten som vil bli jente. Det hele fungerer og lærerne legger seg flate. Gutten som vil bli jente er nå sammen med h*n som gav råd tidligere. Jeg er ikke sikker på om de to jentene er sammen eller om de er bestevenninner. Og jeg har veldig lyst til å kjøpe denne boken. Hvorfor eksisterer ikke denne boken?

Hva som får underbevisstheten min til å komme frem til slike ting, er jeg usikker på. Drømmen fortsatte og omhandlet strand, båt, venting, løping fra bølger, løping på bord, sykkel, bacon i sushi og en gjeng på fire. En annen drøm jeg hadde var slik som dette: om påbegynt verdensherredømme fordi jeg var lillakappekledd vampyr som hadde sovet i mange hundre år som væske i en elv med mørk, dyp røst og magiske krefter som kom gjennom jordens hemmelige Stargate: planen var først å stille som britisk statsminister på veien som planetens enehersker, lære meg dette stedets historie underveis samt forhekse og true nok folk til å følge meg. Så hvorfor måtte det hele utvikle seg til laiviske regler og legostjerneskipjakt hvor "den onde" måtte selge sine kunnskaper og tjenester til menneskene for å overleve etter å ha gjort en dårlig forhåndsresearch over hvem som styrte galaksen på nåværende tidspunkt?

Jeg tror det kan ha noe med søvnmønsteret mitt å gjøre. De siste dagene har jeg sovet lenge og stått opp sent. Veldig sent. Og lagt meg enda senere. Behagelig har det vært, å sove med åpent vindu, uten vekkeklokke eller noen som vil ha tak i meg. Selvpålagt familieisolasjon.