mandag 30. desember 2013

Så, jeg hadde en drøm...

En drøm som omhandler to jenter som er veldig glad i hverandre som bestemmer seg for å hjelpe en gutt. En av de to jentene fotograferer prosjektet og skriver en beskrivelse under hvert bilde. Denne gutten fungerer ikke helt på samme måte som de andre i skolesammenheng, han blir uthengt og finner seg ikke til rette. Jentene gjør sitt beste, men finner ut sammen med gutten at gutten ikke er sikker på om han skal forbli gutt. De tre befinner seg i en sosial samling av andre på samme alder for å snakke sammen. På dette tidspunktet kommer det en person bort, en gutt som er jente. H*n har langt, sort og krøllete hår og sier noe som hjelper gutten og gjør han trygg. De to jentene forstår og er støttende ovenfor gutten. Nå hopper vi litt frem i tid. En av jentene og gutten, nå delvis jente, rusler bortover langs ved lærerbordet og setter seg ned. Den andre av jentene tar bilder av situasjonen og skriver notater til hva som skal stå til de ulike bildene. Der legger de de to, en av jentene og gutten som vil bli jente, ut om hvem de skal snakke med: rektor, skolestyret og presse, alt for å få lærerne til å innse at de er nødt til å endre holdning og unnskylde seg for tidligere oppførsel vedrørende gutten som vil bli jente. Det hele fungerer og lærerne legger seg flate. Gutten som vil bli jente er nå sammen med h*n som gav råd tidligere. Jeg er ikke sikker på om de to jentene er sammen eller om de er bestevenninner. Og jeg har veldig lyst til å kjøpe denne boken. Hvorfor eksisterer ikke denne boken?

Hva som får underbevisstheten min til å komme frem til slike ting, er jeg usikker på. Drømmen fortsatte og omhandlet strand, båt, venting, løping fra bølger, løping på bord, sykkel, bacon i sushi og en gjeng på fire. En annen drøm jeg hadde var slik som dette: om påbegynt verdensherredømme fordi jeg var lillakappekledd vampyr som hadde sovet i mange hundre år som væske i en elv med mørk, dyp røst og magiske krefter som kom gjennom jordens hemmelige Stargate: planen var først å stille som britisk statsminister på veien som planetens enehersker, lære meg dette stedets historie underveis samt forhekse og true nok folk til å følge meg. Så hvorfor måtte det hele utvikle seg til laiviske regler og legostjerneskipjakt hvor "den onde" måtte selge sine kunnskaper og tjenester til menneskene for å overleve etter å ha gjort en dårlig forhåndsresearch over hvem som styrte galaksen på nåværende tidspunkt?

Jeg tror det kan ha noe med søvnmønsteret mitt å gjøre. De siste dagene har jeg sovet lenge og stått opp sent. Veldig sent. Og lagt meg enda senere. Behagelig har det vært, å sove med åpent vindu, uten vekkeklokke eller noen som vil ha tak i meg. Selvpålagt familieisolasjon.

lørdag 21. desember 2013

Så, vi har kommet til dette...

Dessverre er det nettopp det vi har. Først strekker jeg venstreleggen før jeg har stått opp grunnet krampe, så klarer jeg å overanstrenge muskelsenene (Er det noe som egentlig heter muskelsener?) mellom høyre skulder og hals pga en dum plassering av mobilladeren min. Nei, dette er ikke en klage etter sympati, men ment som en statusrapport. På en måte.

Sist gang jeg snublet over en webtegnesterie fra -03 endte jeg med å legge inn mange linker i flere innlegg. Da jeg nå har forstått hvor upraktisk og mindre gjennomtenkt dette var fra min side, skal jeg gjøre mitt beste for å unngå denne fallgruven denne gangen. Derfor skal jeg kjapt (unngå å) forklare konseptet QC.
Klar? Okei, her tre sykker jeg finner meget humoristiske (kan ha mye med at jeg ikke er i det musikalske nivået som forventes av seriens lesere):
Nr. 720.
Nr. 897.
Og nr. 1425.
Ferdig for denne gangen.

Jeg har også hatt planer om å introdusere en annen internettskriver en god stund nå, men det får bli en annen gang.
Gratulerer hvis du allerede vet hvem det er.

lørdag 14. desember 2013

Hiding behind a wall made ​​of pens

Å, hei. Lenge siden. Takk for sist. Så… eh, planer for tiden? Type nå? Okei, men det passer jo bra, for jeg har også tid nå. La oss ta en kopp digital kaffe.

Ja, jeg er fullstendig klar over at jeg har vært fraværende. Ja, det har blitt påpekt. Nei, jeg har ikke tenkt å komme med en lang og kronglete unnskyldning heller. Stryk det, jeg kommer ikke til å unnskylde meg i det hele tatt! Og nå som vi har fått det ut av verden, kan returnere til det som faktisk er litt mer vesentlig her.

Så, jeg har blitt mer enn bare litt hekta på SWTOR. Ja, jeg har selvsagt gått fullstendig over bord med mine spillbare, vel, la oss kalle dem personer, karakterutvikling, bakgrunnshistorier, relasjoner og navngivning. En rollespillerarrangørs våte drøm, altså. Av mine favoritter (eventuelt de jeg ikke har slettet og laget på ny x antall ganger) er det mitt hjertebarn: Berale, en skrupuløs dusørjeger med ondskapsfulle tendenser (hankjønn, twilek). Norcia, en gal Sith med en forkjærlighet for lyn og tortur (hunkjønn, menneske). Kerni, ett sympatisk og medfølende Jedi-prakteksempel (hunkjønn, menneske).
Videre er det noen jeg har måttet starte om igjen, men som jeg nå tror har kommet til rette: Xarlderth, en født blind Sith med (til Sith å være) samvittighet av ikke-menneskelig oppprinnelse (hankjønn, miraluka). Urthewour, en rødhudet og sann fullblods (beklager HP-referansen, men det er det beste oversettelsesbare ordet) Sith med innsnevret eliteholdning (hankjønn, fullblods Sith). D’amar, fanatisk Imperialistisk patriot og hemmeligstemplet etterretningsoffiser (hankjønn, menneske). Til sist er det Thok’ir, en ung og hatefull elev ved akademiet på Korriban (hunkjønn, menneske). Ser vi et mønster her? Muligens mer enn bare ett også?

Regnet faller og mine tanker vandrer av sted til den alternative versjonen av White Christmas, dvs White Woman (Referanse: Scary Movie 2. Faktisk skrev jeg selv denne sangen ved en tidligere anledning (mest for å bare ha gjort det, men likevel). Og nei, jeg kommer ikke til å legge ut den her nå.), så det er lov til å le. Høyt. FYI, LOL betyr ikke lots of love.