On his travel, come fly with me

Sushi. Dette var ikke måten jeg tenkte jeg skulle starte på, men det fungerer like bra som
"Captain Benjamin Sisko sat looking out the window..." eller... vel, noe lignende.

Jeg tenkte jeg skulle si pip. Gi et livstegn eller noe sånt. Uansett hvor lite eller manglende informativt det enn måtte være.

Piano. Jazz. Brian. Sax. Det er altså saksofon, ikke sex feilskrevet, bare så du vet det.

En times lang økt av prating, hovedsakelig uavbrutt. En tekst skrevet på en tid på døgnet hvor zombiesyndromet skulle vært i full sving. Takket være Vic Fontaine er ikke dette tilfelle. Jeg vet ikke om dette kommer til å endre seg siden jeg nå påpeker det.

Er livet en holosuite eller et holodekk? En illusjon, umerkbar før en er sikker på det. Som støv, gammelt støv. Støv som ar opp plass på tastaturet ditt. Støv som befinner seg på pulten din. Støv i sengen din. Støv. På alle andre steder enn på hjernen din. Støv. Et lite ord, egentlig. Så ubetydelig.

En knust glassflaske mot stupen din. Don Sitra's ordre. Skingrende latter. Skremt. Men ikke i kveld. I kveld er det nok med fantasien, selve tanken om det. Ikke mer. Ikke mindre. Men ikke i kveld.

Kyss glassflasken. Kyss glassflasken farvel. Farvel. Stjernenatt. Bryllupsreise. Langt vekk. Borte. Aruba. Eller lignende. Betyr egentlig ikke noe som helst. Tankesprang, bare.

Stoppe nå. Gjort nok for denne gangen. Ja.

Lev lenge. Lev vel.
Fred og langt liv.
/salute