En dans over blokken blant penn og papir, Roses in the Sockets, fra helg til fri og På en annen side...

En måned gryr.
En fersk stemme synger om det gamle.
Olivia har ikke oppført seg pent i kveld.

Tro verdner møtes. To små sjeler klamrer seg til meg, den ene modigere enn den andre. F og E har hun navngitt dem. Jeg har fortsatt merkene i nakken.

Sysselsetting av hobbitter har aldri vært et særlig stort tema for meg og det er mitt ønske å ikke måtte starte med det nå heller. Gammelt brød smaker meg ikke nå lenger.

En livsstil og løgn ikke så ulik min egen er egentlig ganske forståelig, må jeg innrømme.

Nakkemark! Nattemakk!
Og trollet tok en hatt på hodet.

Etter en dump i blodet ble en tidligere suksessfull redningsmanøver gjentatt. Oppskriften beholdt sin gyldenhet og glans. Jeg er stor takk skyldig et Individ. Og Snøstjerne.

"Is it not a strange fate that we should suffer so much fear and doubt for so small a thing?"

Sykehus får meg alltid til å reagere på min egen måte. Vel, jeg er sikker på at det er flere som har samme reaksjonsmønster når de er på på det geografiske området som kalles sykehus, men selv om denne beskrivelsen kan falle på så mange, så er det fortsatt jeg som opplever det fra mitt synspunkt. Og det er ikke nødvendigvis en god opplevelse.

Og dansen går fortsatt videre på den grønne øy...