tirsdag 29. januar 2013

"Er cashen din gul?"

Et sitat tatt ut av sammenheng er alltid litt morsomt så lenge det ikke skader. Det er derfor jeg gjør det. Lettere uskyldig underholdning, ikke sant?

Etter sist uke er det mye som har hendt, både på godt og ondt. Det verste som fortsetter denne uken er det nåværende søvnmønsteret mitt. Og det gjør meg sliten. En natt i løpet av en uke sov jeg ca åtte timer uten avbryteleser av våken art. På en annen side, jeg har større forutsetninger for å klare situasjonen nå enn jeg har hatt tidligere. Det betyr ikke at jeg har lyst til å la ting være slik de er heller. Nei, jeg gjør heller noe med situasjonen. Så i morgen jeg drar nordover for å sove sammenhengende og uforstyrret med en som kan våke over meg.

I tretten dager og tretten netter har parfymen vært spart. Nå skal seglet brytes og godlukten slippe ut. Og hvilken duft det er! Jeg himler med øynene, sikler med munnen, peser med strupen og kjenner hjertebanken i brystet.

Betavideo til the Elder Scrolls Online.
Need I say more?

lørdag 26. januar 2013

A note

Goodbye dear friend
I'm losing you today
Goodbye
Goodbye
Goodbye
Goodbye and best wishes
There's nothing left to say
To make you change
Your mind
Goodbye.

fredag 25. januar 2013

La oss være ærlige.

Du husker kanskje det jeg sa på lørdag om at best case scenario var at jeg byttet ut depresjonen min med en ulykkelig forelskelse? Vel, jeg tror jeg er forelsket, men jeg vet ikke om den er ulykkelig eller ikke.

tirsdag 22. januar 2013

Om steinveier og motorbiler i Sør-Australia og Egans hjørne

Etter noe som har vært, er forfatteren tilbake med hva som krever respekt for det det er, langt mer enn det det kan bli. Hvor lenge det varer, det vet jeg ikke, men vi får nyte det mens vi kan.

De irske har vekket det som sov; Dolkedronningen pleiet det gjennom den første perioden mens det enda var svakt, trøtt og grettent; de medsammensvorende hjalp til på sin måte; et varemerke kom tilbake sammen med en OOTS-situasjon (som faktisk fungerte, til min egen og andres store tilfredshet); en opplevelse utenom lignende sidestykket i undertegnedes histore tok sted, både på godt og ondt; en kald glede, strupestrup, gult og rød, jordgrødens søte, bitre, elskede og hatede, beryktede og påskyldte, men akk så utskjellte. Og Minx. Må ikke glemme Minx (som indirekte gav meg en paladins posisjon og satte seg selv i dødens sete med rom til meg ved siden av seg). Og jeg husker byen i den sjeldne gamle tiden, den gangen den var min. Det er den ikke lenger. Nå er det en annen by som er min. Og jeg som skulle bo på landet...

Hva som var før, det var. Vi er her og nå. Og her og nå er ikke så verst, er det vel?

Hjem, gutter, hjem!

tirsdag 1. januar 2013

Ended

Så, vi overlevde 2012, gjorde vi ikke?
Får håpe det samme for 2013.

Eksposjonene ruller over åsene. I tåken kan jeg verken ikke se nedslagene eller de falne. Pokker ta befalet som sendte meg hit! Jeg griper buen min og prøver å hindre meg selv i å se opp. Må ikke glemme treningen nå.
Bygningene er enten sprengt eller i flammer. Ingen beskyttelse eller mulighet til å gjemme seg der. Skygger beveger seg rundt om meg. Om det er venn eller fiende, det kan jeg ikke si. Et skudd er alt jeg trenger. Ett skudd, så er det over.
Jeg huker meg sammen igjen. Bakke spruter opp rundt meg. Jord, sand, asfalt eller hva nå det enn var her i utgangspunktet før krigen kom. Jeg rister på hodet. Prøver å klarne ørene og øynene mine. Det piper. Det rister. Det svømmer av muligheter til å bli værende her. Bli værende. Likevel karrer jeg meg opp.