mandag 22. oktober 2012

Research, både på godt og ondt.

Etter å ha lest litt, har jeg måttet endre på et par småting. Som en (ekte) sønn av Ascalon er det min ære, hvis ikke plikt, å befinne meg på Piken Square. Beklager, Underworld. Forhåpentligvis er det mer min type rolle som blir spilt der.

Jeg har også sagt adjø til en annen kjær skikkelse som står meg nær. Nå får vi bare se om jeg ikke angrer.
Ikke for tidlig, i det minste.

Om ikke annet, så sees vi kanskje i en annen verden.
Det hadde vært fint, hadde det ikke?

Rettferdighet er uansett ikke hva man forventer seg.

Begravelsesmusikk.

Den nederlandske klinikken dukker opp i tankene. Å leve for visjonen ville vært ironisk som opphavsmann, hvis man da ikke er den første. I denne sammenhengen ser jeg begge deler som like logisk og sannsynlig. Kulturelle forskjeller, taushetspliktdokument og metoder er allerede under inspirasjon og utbrodering. Prossedyre for døden er aldri helt slik man forestiller seg at det skal være. Særlig ikke når det er min.

Apokalypse uten bindingstid og fremtidsutsikter

Etter å ha hørt det, vurderer jeg å slenge på en femmer i karusellen fra helvete. En frydelig og fryktelig forandring, til tross for at ansvar nå vil være byttet ut med instinkter og det som verre er. Likevel er det en endring jeg har hatt lyst til å sette i gang med produksjonen av.

Maskinen spiller videre på det som er platen jeg glemte hjemme. Dette er fordi jeg ikke er sikker på om Meresti faktisk er hjemme. Meresti er, vel, et hobbithull. Altså er det et koselig og hyggelig hull, men jeg vet ikke om det er noe mer. Ikke enda.

Apokalyps meg. Apokalyps meg nå, er du snill.
For den andre, det er meg, det.
Og den andre er ikke alltid det som er ønskelig å være.

Bastard.

lørdag 20. oktober 2012

Parfyme på hånden?

Jeg hater og elsker zombier.


Tenkte jeg skulle la den setningen stå for seg selv en liten stund før jeg skriver den om igjen.

Jeg hater og elsker zombier.

Hvorfor? Vel, hvis vi ser bort i fra at det er en fin setning i seg selv og går på betydningen og i dybden, fokuserer på selve budskapet som forfatteren forsøker å formidle her, er det tydelig en del informasjon som ligger bak dette ganske så sterke utsagnet.

Okei, jeg har lest for mye pedagogikk her nå, merker jeg. Og Massively. Og Undead Labs. Burde koble av med noe annet enn Guild Wars 2 også.

Så, jeg har vært utlplassert i praksis to uker. Vel å nevne at jeg mistet mobilen min i toalettet mandagen jeg skulle starte. Altså kunne dette bare gå en vei, enten oppover eller nedover. Ingen mellomstasjon her, nei.

Fikk ufortjent skryt av praksislærer etter endt periode, noe jeg satte pris på, men fortsatt har litt vanskeligheter med å forstå. Greit nok at det ble sagt at jeg var reflektert, men... Skeptisk, merker jeg. Litt skeptisk.

Å, vet du hva som ville vært en god laiv? Escape from City 17. (Vært innom Half Life 2? Se del I og del II, så forstår du hva jeg mener.) Eventuellt Black Mesa.

Sølv er bra. Sølv for Meresti er også bra. Guild Wars 2, Half Life 2, Ringenes Herre (Ja, for Hobbiten kom først, og nei, vi snakker ikke om filmene her.), den andre biten av et godt måltid (du vet hvor godt det er og har derfor forventninger som kommer til å bli innfridd)... Listen er lang, så jeg gir meg nå.

Avsluttning? Ja vel, da.

Fire and smoke
melt and render.
I see infidel warriors
weak and tender.

I'll scorch your fur;
I'll cook your bones.
I'll burn your souls
in a cauldron of stone.

mandag 15. oktober 2012

Welcome to Meresti. My people call me Vance.

Du vet den følesen du kan få av familieliv? Vel, du vet kanskje ikke hvordan jeg opplever det, så jeg skal prøve å forklare. For min del er det en av de sterkeste opplevelsene og følelsene som finnes. Jeg tror faktisk du kan sammeligne den med det å være lykkelig.
Jeg fikk opplevd denne følelsen igjen i dag. Det var ikke min familie jeg tilbrakte tid sammen med, det var ikke noe annet enn aksept av en utenomforstående og velkommenhet fra mor og barn. Nå, hjemme hos meg selv, legger jeg merke til følgende begreper.
Alene.
Trist.
Kaldt.
Og dette beskriver bare bostedet mitt, ikke min sinnstilstand.

I am a creature of the night, but do I need love it?