mandag 22. oktober 2012

Research, både på godt og ondt.

Etter å ha lest litt, har jeg måttet endre på et par småting. Som en (ekte) sønn av Ascalon er det min ære, hvis ikke plikt, å befinne meg på Piken Square. Beklager, Underworld. Forhåpentligvis er det mer min type rolle som blir spilt der.

Jeg har også sagt adjø til en annen kjær skikkelse som står meg nær. Nå får vi bare se om jeg ikke angrer.
Ikke for tidlig, i det minste.

Om ikke annet, så sees vi kanskje i en annen verden.
Det hadde vært fint, hadde det ikke?

Rettferdighet er uansett ikke hva man forventer seg.

Begravelsesmusikk.

Den nederlandske klinikken dukker opp i tankene. Å leve for visjonen ville vært ironisk som opphavsmann, hvis man da ikke er den første. I denne sammenhengen ser jeg begge deler som like logisk og sannsynlig. Kulturelle forskjeller, taushetspliktdokument og metoder er allerede under inspirasjon og utbrodering. Prossedyre for døden er aldri helt slik man forestiller seg at det skal være. Særlig ikke når det er min.

Apokalypse uten bindingstid og fremtidsutsikter

Etter å ha hørt det, vurderer jeg å slenge på en femmer i karusellen fra helvete. En frydelig og fryktelig forandring, til tross for at ansvar nå vil være byttet ut med instinkter og det som verre er. Likevel er det en endring jeg har hatt lyst til å sette i gang med produksjonen av.

Maskinen spiller videre på det som er platen jeg glemte hjemme. Dette er fordi jeg ikke er sikker på om Meresti faktisk er hjemme. Meresti er, vel, et hobbithull. Altså er det et koselig og hyggelig hull, men jeg vet ikke om det er noe mer. Ikke enda.

Apokalyps meg. Apokalyps meg nå, er du snill.
For den andre, det er meg, det.
Og den andre er ikke alltid det som er ønskelig å være.

Bastard.

lørdag 20. oktober 2012

Parfyme på hånden?

Jeg hater og elsker zombier.


Tenkte jeg skulle la den setningen stå for seg selv en liten stund før jeg skriver den om igjen.

Jeg hater og elsker zombier.

Hvorfor? Vel, hvis vi ser bort i fra at det er en fin setning i seg selv og går på betydningen og i dybden, fokuserer på selve budskapet som forfatteren forsøker å formidle her, er det tydelig en del informasjon som ligger bak dette ganske så sterke utsagnet.

Okei, jeg har lest for mye pedagogikk her nå, merker jeg. Og Massively. Og Undead Labs. Burde koble av med noe annet enn Guild Wars 2 også.

Så, jeg har vært utlplassert i praksis to uker. Vel å nevne at jeg mistet mobilen min i toalettet mandagen jeg skulle starte. Altså kunne dette bare gå en vei, enten oppover eller nedover. Ingen mellomstasjon her, nei.

Fikk ufortjent skryt av praksislærer etter endt periode, noe jeg satte pris på, men fortsatt har litt vanskeligheter med å forstå. Greit nok at det ble sagt at jeg var reflektert, men... Skeptisk, merker jeg. Litt skeptisk.

Å, vet du hva som ville vært en god laiv? Escape from City 17. (Vært innom Half Life 2? Se del I og del II, så forstår du hva jeg mener.) Eventuellt Black Mesa.

Sølv er bra. Sølv for Meresti er også bra. Guild Wars 2, Half Life 2, Ringenes Herre (Ja, for Hobbiten kom først, og nei, vi snakker ikke om filmene her.), den andre biten av et godt måltid (du vet hvor godt det er og har derfor forventninger som kommer til å bli innfridd)... Listen er lang, så jeg gir meg nå.

Avsluttning? Ja vel, da.

Fire and smoke
melt and render.
I see infidel warriors
weak and tender.

I'll scorch your fur;
I'll cook your bones.
I'll burn your souls
in a cauldron of stone.

mandag 15. oktober 2012

Welcome to Meresti. My people call me Vance.

Du vet den følesen du kan få av familieliv? Vel, du vet kanskje ikke hvordan jeg opplever det, så jeg skal prøve å forklare. For min del er det en av de sterkeste opplevelsene og følelsene som finnes. Jeg tror faktisk du kan sammeligne den med det å være lykkelig.
Jeg fikk opplevd denne følelsen igjen i dag. Det var ikke min familie jeg tilbrakte tid sammen med, det var ikke noe annet enn aksept av en utenomforstående og velkommenhet fra mor og barn. Nå, hjemme hos meg selv, legger jeg merke til følgende begreper.
Alene.
Trist.
Kaldt.
Og dette beskriver bare bostedet mitt, ikke min sinnstilstand.

I am a creature of the night, but do I need love it?

mandag 30. juli 2012

Hvis jeg får en sønn, så skal jeg kalle han Osvald.

Dette utsagnet har sitt utløp dypt i meg, men går via flere underjordiske strømmer til en elv, en vill og brusende elv under uopplyste huler og hvelvinger. Osvald; en Ibsen-figur jeg selv har påtatt meg skikkelsen til for en kort stund på videregående. Oswald; en NPC i det første MMO-spillet jeg så vidt holdt på med den sommeren da jeg måtte ha min dagelig dose av the Dark Side of the Moon. Osvald; etter Osvald-gruppa fra 2. verdenskrig. Osvald, et navn jeg nå ikke kan få ut av hodet eller hjertet uten å rive det smertefullt ut. Osvald.

Tanken var å blogge om rollen og hendelser fra laiven De Fortapte Pikers Øy under tittelen "Laurits Aarrestad; kreativ i en vanskelig situasjon". Grunnet hva som har hendt, både under laiven og i ettertid, kommer jeg ikke til å skrive dette innlegget. Selv om forståelse er viktig, burde enkelte ting forbli usagt.

Om ikke annet møtes vi vel ved neste korsvei, for husk, vi har alltids Beethoven.

fredag 20. juli 2012

Soy triste.

En av de få tingene jeg lærte i spansken jeg faktisk husker. Synd, det.

Now, I'm not saying I'm part of your revolution. And I'm not part of the solution, either. I'm more of what you would call a problem-solver. Someone who takes care of problems, a fixer of some kind. Hoverer, I happen to do things my way. Not yours, not somebody else by my own. Got that? Good.
Now, another thing. Your organization and me, we have an understanding. We both like to do things our own way, and as long as we don't interrupt one another, things are fine. After all, we both seek the same goal, but for slightly different reasons.
So, I leave your methods to you and you leave my methods to me. You okay with that?
Oh, and one more thing. You do not, I repeat, you do not want to change this agreement. Trust me on this, just trust me, all right? If nothing else I have said makes sense, just listen to this. Please, for both our sakes, just do it.

Så, jeg skriver igjen. Det betyr, i følge meg selv, at jeg trenger å flykte fra virkeligheten. Igjen, synd, det der. Og jeg skriver på et tidspunkt jeg ikke burde skrive på også. Hvor smart må du være for å forstå hva som egentlig foregår? Jeg vet ikke, men av de som kan forstå, er jeg en av de få som velger å overse hintene. Sannhetene. Hvem ville ikke i min situasjon, egentlig? Hold fast ved det som er kjent og kjært, det kommer til å endre seg raskere enn du vil sette pris på. Alle er ute etter å skade enten seg selv eller andre, selv om de ikke mener det. Meg selv er intet unntak av denne regelen, dessverre. La meg bare skade noen andre enn meg selv - jeg har lidd nok for nå.

Vær så snill, la meg heller skade noen andre enn meg selv. Hold igjen, ikke slipp det ut, la det være. Gode råd. Gode råd jeg selv ikke kan følge. Igjen, jeg beklager. God natt, og (dessverre) lykke til.

Men liksom grantrær bringer deg fred, er mannen som synger om dem død og begravet for lenge siden. Grantrær. Fred. Begravet. For lenge siden. God natt.

lørdag 18. februar 2012

Star Trek: The Blog - Part One

Acting Captain Mobeus' log, stardate 2378,4.
Captain Sovngarde have received shore leave with the rest of the crew and has left me in charge of the USS Hamilton. With me, I have Chief Specialist Natasja Volkova and Lieutenant Skjor. Our mission, to prepare the ship for intersolar journey. We have six days before Captain Sovngarde and the others return.

Acting Captains log, additional entry.
Specialist Henderson have asked me to accompany him to the overseeing of the ships main upgrade, our new set of warp engines. A Commissioned Officer of Starfleet, Mr. Matthew Reid, is in charge of the operation. He assures me that the delay shall not be of importance and that we will still be able to fly by the end of the week. Specialist Henderson does not share Mr. Reid's enthusiasm.

Acting Captains log, additional entry.

I have assigned Lieutenant Skjor to help Specialist Henderson locate the reason behind the problems with the construction of the navigator control panel, as it does not yet comply with the ships newly installed engines. The Lieutenant, being a Vulcan, have made me sure that his expertise of logic shall be of great assistance in this matter. However, I have more pressing matters to attend to as I am late to present my report on the ships progress to the Captain.

lørdag 11. februar 2012

In The Time Of Night / Orion Still Shines

Min bror, the Stormcloak, var ikke til stede da Dolkedronningen sang til meg i hodet mitt. Selv svarte jeg henne, men ord og stemme kan ikke måle seg med hva som ble sagt, forblir usagt og ikke vil sies. Ikke enda, i alle fall.

Selvsagt er ikke dette hva som egentlig hendte. Prøv heller å sammenligne det med samtalen Harry og Humlesnurr har i siste bok og ha sistnevntes avskjed friskt i minnet. Da vil du kanskje forstå hva jeg mener.

beleSt er sulten og som alltid på flere språk. Gadd vite hvorfor, men samtidig ikke. Mystikken rundt det gir et skjær av sjarm jeg misunner.

Nye fornærmelser, nye forbannelser og nok en økende interesse for et tema som ser ut til å overta mer og mer av vår kollektiv bevissthet. De kommer til å ta over jorden og spise hjernene våre, det er bare et spørsmål om tid. Forhåpentligvis vil jeg ikke være rundt om her når det skjer.

Pillar of Faith.

There are many ways to go down and mine is one of them.

søndag 5. februar 2012

Skills

Så, jeg snublet over en kort sammenligning av film-romskip og var imponert over at jeg hadde sett åtte av ti tidligere (ni av ti hvis du teller at jeg har lest om det ene også). Spesielt glad for at de tok med det fra Sunshine. Personlig ville jeg hatt Nostromo, hvis jeg kunne velge meg ett.

The Walking Dead er ute med ny sesong, men for å være ærlig, så setter jeg mer pris på tegneserien.

Dam-dam-dam.

Trondheimstur blir det, hyttetur blir det og min søster er på motsatt side av verden. Selv trekker jeg bare til Skyrim, til lett snø og sverdslag, til orker og alver, til islenderinspirerte varulver og stormkapper flagrende i vinden, til drageskrik og vingeslag, til piler i mørket og stillhet blandt brødre, til tyver i natten og hamrende smier, til guder og mennesker, til en verden ganske så ulik min egen, men dog så fristende lik fantasien.

Også blitt fortalt at jeg er Bernadette i TBBT, noe som egentlig var litt overraskende, men etter nærmere ettertanke likevel ganske logisk. Dessverre. Dumme internett-test.

fredag 3. februar 2012

Darkness rises when silence dies

"Sweet mother, sweet mother, send your child on to me for the sins of the unworthy must be baptized in blood and fear"
The Black Sacrament ritual.


Så, slik er det. Klart å være på nett og oppdatert seg litt. Vesentlig å merke seg ordet "litt" i denne setningen.

Subber også rundt i nye tøfler - ull er bra. Ull og sort er også en fin kombinasjon. Ull og sort når du spiller Skyrim er enda bedre.

lørdag 21. januar 2012

Non sequitor.

Det startet med Sylvia's Mother og unevnelige omstendigheter på jobben, deretter uoverstemmeligheter med Dolkedronningen etter noe som endelig skulle være en bedre avsluttning på ukens utfordringer. Hjemme ventet spor 3 den ene dagen og Only Sixteen den andre. Min tur til å være litt nedfor, skulle jeg tro. Som den hardt skadede jenta i "Vampire: the Masqurade" du kan få til å drikke blodet ditt hvis du vil.

I just need some rest.

fredag 13. januar 2012

I don't know where we're going, but Sovngarde awaits.

Kafka.
Førpremiere.
Trettende fredag.

beleSt kommer til å like stykket. Selv opplevde jeg katarsis.

Skyllt.
Sett tilbake.
Gjør rent.
Gjenta.