mandag 12. desember 2011

Reiseblogg, del 1.

Dag 1.

Gate 42. Sete 28. Turen virker lovende saa langt. Dessverre blir jeg sittende foran en person av sorten som, hvis vedkommende hadde vaert representant for menneskeheten, faatt oss utryddet for lenge siden. Den norske verdensmesteren, stordrikkeren, altviteren og gudenes gave, da spesielt til de av hunkjoenn. Mitt sovende Terminator-uttrykk dukker opp. En maske av kjoerlig likgyldighet. Dette er ikke dagen aa vaere flyvertinne. Neste destiansjon maa vaere mindre attraktiv for allmenhetens berme.

Min sidemann, av noe jeg anslaar som et eksempel paa vennskapelig sympati, forsoeker aa faa meg aktivisert i small-talk. Etter noen faa fraser om reisemaal, planer og losji stopper samtalen opp. Min skyld. Selv om mannen er opprinnelig hyggelig og proever gjentatte ganger aa fortsette vaar kommunikasjon, forholder jeg meg kort og lite meddelsom. Los Cristianos blir nevnt som et mulig turistmaal. Jeg er trett. La meg hvile, om ikke annet for en liten stund.

Etter en lettere lur lenger fremme i flyet foeler jeg meg forfrisket nok til aa returnere til mitt opprinnelige seteselv om et fravaer var av behagelig art. Om stearinlys er den raskeste maaten aa reise paa, er soevn den desidert deiligste.

Mitt foerste inntrykk av rommet er positivt. jeg har kjoeleskap med drikkbart og kaldt vann, ovn, mikroboelgeoven, kaffetrakter, tekoker, bestikk, stue, veranda, soverom i andre etasje (to senger satt sammen til en dobbeltseng), stort klesskap, walk-in closet, eget bad (dusj holder, sjoen, er like ved) beliggenhet, luftig plass, god romloesning og toppetasjen (rom 55D, for aa vaere eksakt). Personalet fremsaar som behagelig og hjelpsomme etter beste evne.

Dag 2.
"Som vampyren sa: det blir kaldt saa fort."

Den andre dagen har vaert hendelsesloes da jeg bare forlot hotellet for middag. Selvsagt kunne jeg ikke finne stedet de reklamerte for i hotellinformasjonen, saa det var heller ikke av eget valg jeg gikk ut. Tilfeldigheter foerte meg til en ung servitoer av den asiatiske, androgyne sorten. Da vedkommende loep etter en gjest som hadde glemt vesken sin hadde jeg egentlig ikke lenger noe valg. Dessuten er jeg svak for pent antrukkede personer, da spesielt med vest. Maten er, boede dessverre og logisk nok, tilpasset nordiske ganer. Den serveres raskt, feilfritt og med et smil. Det minner meg ogsaa paa at det er en halv evighet siden jeg jeg sist saa, langt verre snakket med, Soelvtunge.

Bare synd kelneren ser ut til aa vaere gift. Vel, bra for kleneren; jeg haaper det er lykkelig og jeg er ikke saa smakeloes at jeg legger an paa servicepersonalet mens de er paa jobb. Bakgrunnsmusikken minner meg om en bar i Serenity, omtrent rundt der River ankommer. Ettersmaken av maaltidet er bitrere enn jeg liker (selv om jeg bestilte kylling med annanas) da jeg ikke har noen aa dele dette med. Ansiktene og navnene til Dolkedronningen, Jeni, Soelvtunge og den navnloese dukker opp i tankene mine. Bare kvinner. Der er foerste dag i en uke og jeg er ensom allerede.

Selv maanen er annerledes her nede. De nordiske spraakene er overalt. Roeykeloven er for liberal etter min smak. Uttrykket smertefullt. Vinde kjoerlig.

Mr. Long Island Ice Tea, hva? Sorry, Killmaster, ikke min stil. Omtrent som Stevie Wonder med panfloeyte. I det minste er de rundt meg glade og jeg sparer lesestoff p`denne maaten. Men er melankolien verd det? Jeg tror ikke det.

Og naa klager en av hotellets gjester paa noe som har blitt stjaalet paa rommet mens hun har vaert ute av det. En Ipad. Resepsjonisten er proffesjonell. Heldigvis. Og slutter til samme tid som oss.

Prates.

Ingen kommentarer: