søndag 27. november 2011

Som Leonard sa: "I'll friend you on facebook."

Soundtrack.

Dette er første gang jeg kan huske å ha sagt dette til flere personer i løpet av en kveld. Artig hvordan verden endrer seg, ikke sant? Eller for å være mer presis, artigh hvordan min oppfattning av verden endrer seg.

Så. Laiven. Didrik + Tina 4 ever. Andre oppsettning. Jeg var Bjørnstjerne Munch-Moen, tyve år. Styreformann, daglig leder, talentspeider og produsent i firmaet SuperStar Records. Forlover til brudgommen. Jomfru av legning, nerd av interesse, oppvokst på Oslos beste vestkant. Eldste sønn med en søster på sytten. Iceman blant gutta. Kostyme inspirert av Gordon Gekko og Wall Street. Personen som ikke smilte, sa lite og spiste mindre. En skikkelig arrogant drittsekk med tydelig artikulasjon og stormannskomplekser. Alt i alt kjempegøy.
Så, hva hendte, spør du kanskje. La meg få trekke frem noen høydepunkter. Disse er ikke rangert kronologisk eller på noen annen måte. Å ende talen til brudeparet med "live long and prosper" samt benytte seg av Spocks salutt. Å gjøre bruden oppmerksom på hennes ansvar som kommende mor og føle at jeg nådde frem til tross for kulturforskjellene. En irriterende lillesøster som søkte meg med det samme nyheten om vår fars usømmeligheter ble lest høyt hvorpå hun er hakket fra å gråte på skulderen min i full offentlighet. Argumentasjonen om fruktcocktail. Å hindre den uvelkomne gjesten adgang og få en knust nese til takk. Å ha selvsamme nese rettet på av brudens far for til det jeg med hånden på hjerte kan si var mitt høyeste lydnivå i rolle denne laiven. Å finne ut av at denne skaden sørget for sympatisex i ettertid. Å måtte forklare min søster om en forlovers mange plikter, deriblant den som består i å ha sex med den andre forloveren hvis ingen andre ville ha henne først. Bruke argumentet "tradisjoner må opprettholdes av noen da det er såpass stor brudd med dem i kveld at noen må holde fast ved det tradisjonelle for å veie opp og at denne rollen tilfaller meg da ingen andre viser seg evnet til oppgaven" seriøst. Beskrive en annen spillers tale som uintelligent og dysfunskjonelt (Jeg tror i alle fall det var uintelligent. Dysfunksjonell er jeg sikker på.) hvorpå hennes respons er å gjeipe til meg. Rive i stykker en sang alle andre så ut til å sette pris på uten reaksjon. Å stille seg beskyttende foran bruden når det yppet til slosskamp og alle de andre av hankjønn eglet seg innpå hverandre. Å komme gjennom laiven uten å bruke andre rusmidler enn alkohol (i moderate mengder, selvsagt).
Jeg tror det skulle dekke øyeblikkene.

Afterlaiven ble kort; vi kom aldri lenger enn til forspill før vi oppdaget at klokken var blitt 23.00 Totalt verd det. Skulle ønske vi ikke hadde hatt behov for å dra i det hele tatt.

Ingen kommentarer: