mandag 30. mai 2011

I den grad det onde er et problem‏.

Jeg tror, at en grunn for å være god, er for å hindre egen ondskap. Å leve i fornektelse, å nærmest gå i mot sin natur. Dessverre sier ikke dette noe om hvor sterkt den andre natur er, men da jeg har fått inntrykk av at det er flere gode mennesker enn mindre gode mennesker. Altså må jeg trekke den konklusjon at enten er ikke denne ondskapsfulle trangen stor nok til å overleve og overkomme tvangen folk utsetter seg selv for eller at denne onde siden rett og slett mangler i flere mennesker enn jeg tidligere har trodd. I det første eksempelet betyr dette at vi alle har en viss porsjon ondskap i oss, men at ikke forholdene alltid er lagt til rette, så fritt utløp blir som oftest hindret. Det andre eksempelet viser til at ikke alle trenger å kjempe for enten det gode eller onde da de mangler den ene siden. Av åpenlyse årsaker velger jeg å tro at eksempel nummer en er det som er reelt da litteratur, populærkultur og egne erfaringer bygger opp under denne forklaringen. Dessuten ville verden vært et langt mer grusomt sted om den andre forklaringen skulle vise seg å være sann.

Som en kan se ut i fra denne teksten er det dessverre ganske så klart hvor jeg selv befinner meg på denne skalaen.

En annen som befinner seg på denne skalaen er en person jeg velger å kalle Druidetresjel. Duidetresjel er en personlighet i omgangskretsen min hvis ord jeg har en tendens til å sette pris på. Vedkommende kjemper det radiostemmen Three Dog kaller ”the good fight” på flere områder, blant annet da god versus ond. Hvordan Druidetresjel har det i hverdagen vil jeg helst slippe å tenke på, men faktum er at vedkommende fortsatt har krefter til å stå i mot sine egne demoner er både fascinerende og inspirerende. Personlig ville jeg foretrukket å se en slik kamp tapt en gang. Ikke nødvendigvis hos meg selv eller Druidetresjel da jeg er enda redd for hva et slikt tap vil ha av betydning, men den vitenskapelige og nysgjerrige delen som ikke trenger å tenke på, eller leve med, konsekvensene i etterkant.

Noen andre som kan sammenlignes er Sølvtunge og Spacebar som har sine egne kriger. Jeg mistenker også Revemesteren og Ekorn for å oppleve det slik, men jeg er ikke sikker på om det er sant.

Den eneste grunnen til at jeg ikke avviser forklaring nummer to helt og holdent er sjefen min sin fortjeneste.

Ingen kommentarer: