lørdag 30. april 2011

Fightingbird flyr solo. Minion binger godhet. Mobeus... Mobeus, ja.

Jeg har ikke blogget på over en uke. Tror det er fordi mailen min ble låst og det neste innlegget befant seg der. Æsj.

Skyggedanseren, Dolkedronningen og Zombiedamen, eh? Takk.

Det er Dronningens Dag i dag. Nederlandsk høytidsdag. Ikke det at jeg bryr meg.

"Det var ikkje deg da du smilte
Då var det di mor eg såg"

Dessverre var det nettopp det.

Hjerteknuser
Du og meg er like som et par dråper vann
I hvert fall hvis du tør og spør han
Eg pleier å sette på ei plate som du for meg sang
Heilt til eg sovna i ditt fang

Før såg eg ingenting og det eg såg forsvant
Men nå ser eg alt det som du ser
På min fing har eg ringen din og på ringen står det blankt
At du er min hjerteknuser

Lurer på om du finst der ute nå
Send eg mine tanker kjenner du de då
Send meg et hint så skal du få

Sjøl om han forteller lite og minnene er få
Fins ting han aldri kan ta meg i frå
Som då me sprang øve plantasjen eg gjemkte meg i strå
Du telte til hundre eg vett at du såg

Lurer på om du finnes der ute nå
Send eg mine tanker kjenner du de då
Send meg et hint så skal du få
Eg vanner mine planter og pleier det eg sår
Sekundene tikker, minuttene går
Og det går dager og det går år
Og den som lever får sjå

Kanskje du ikkje fins lenger kanskje det er håp
Kanskje du ikkje tenker på meg heller
Men eg venter på den dagen at me er ute og går
Du bøyer deg ner og eg står på tå

Lurer på om du finnes der ute nå
Send eg mine tanker kjenner du de då
Send meg et hint så skal du få
Eg vanner mine planter og pleier det eg sår
Sekundene tikker, minuttene går
Og det går dager og det går år
Og den som lever får sjå

Den minner meg om en jeg vet, gjør den ikke?

Det er vanskelig å komme med digresjoner langs magen
For i kveld blir jeg tatt fri
Tralle bortover langs gangen med sag i hånden
I en stol ved kroken sitter samemannen
Slips og stol sår på menyen
Ingen som vet, men det er også tingen
Det var det ingen som visste

Jeg ba om et glass vann uten sprekk
Fikk en plastkopp med hank og kvekk
Der var det en frosk på den kopp
Og på væsken måtte det brukes mopp

Patetisk, er det ikke?

torsdag 21. april 2011

Thuesday simply doesn't cut it.

Skjærstorsdag. Helligdag. *skuldertrekk* Godt betalt.

Men jeg ville gått fem hundre mil og jeg ville gått fem hundre til bare for å være den mannen som går ett tusen mil for å falle ned foran din dør.

Ble mistet litt i går, men også funnet. Skyggedanseren, Regnbuejenta, Mistress to the House of Silence, den kommende kvinnelige versjonen av Lars Monsen og hennes Zahltalende mann, min nyeste selvpåkredve inspirasjon til min nordiskættede leiemorderske mellom to permer, GM, damen som ble sittende fast på femti, Ulvemannen, mannen som aksepterer og anerkjenner mine klemmer med holdning til en konge, de tall-løse, de likesinnede, de smilende, de positive, de underholdende, de ukjente og de kjære, de mystiske og de fysiske, de jeg helt sikkert har glemt å nevne i løpet av gledessangen,
og utallige andre medsammensvorende. O lykke!

Hva kan jeg si? Regler er til for å brytes.

Datatla, datatla, datatlatlatlatlatlata!

onsdag 20. april 2011

"You stay the hell away from me, you hear?"

I hurt myself today

To see if I still feel

I focus on the pain

The only thing that's real



Heldigvis gjelder ikke dette hele tiden, men beklageligvis har det gjort det mer enn ellers. Melankolien har grepet tak i meg igjen. Ikke den gode, halvtriste tonen av godmodig tristhet, men en sorgfull og apatilignende tilstand som hindrer meg i å gjøre så mye annet enn det jeg er nødt til.



And you could have it all

My empire of dirt

I will let you down

I will make you hurt



En god sang, selv om den sikkert er brukt til alt for mye allerede. Å kunne synge denne, sitte der med gitaren under armen, la fingrene finne de rette tonene og holde stemmens stemning klar.



Try to kill it all away

But I remember everything



Om jeg skal si noe, så har jeg all mulig grunn til å befinne meg et sted mellom lykkelig og tilfreds. Logikken forteller meg dette. Men følelsene mine sier noe annet.



What have I become

My sweetest friend

Everyone I know goes away

In the end



Såret, kan du si. Men bare på innsiden. Best å ikke fokusere for mye på slikt, er det vel? Usunt i lengden. Gavner ingen gjør det heller. Minner meg nesten om en drøm jeg hadde for flere år siden. Uvisst hva det er som fikk den til å dukke opp. Et slott eller en borg, gråsort og taggete av sten, en mendge ganger og trapper på innsiden i gult eller beige, en som faller på utsiden, det er meg og noen holder hånden min så jeg skal klare å komme meg inn igjen før vi er på stranden og beveger oss fremover før vi flykter i motoriserte fartøy. Det hele var nokså hardt, men ikke ødeleggende. Lurer på hva det var som fikk meg til å huske drømmebildene for så lenge siden.



If I could start again

A million miles away

I would keep myself

I would find a way

søndag 10. april 2011

Silver Woods

La meg starte med å snakke litt om rollen min. Jeg var Robert Jones, født Montgommery, tidlig tyveårene og hadde arbeidet som assisterende kjøkkenhjelp og servitør på hotellet i nesten tre år. Hadde et lykkelig og til tider komplisert forhold til resepsjonisten Gabriella. Enkelte hendelser er verd å nevne. Dette er noen av dem. Tidlig lørdag kveld dukker engelen Gabriel opp. Ingen vet at det faktisk er engelen Gabriel, så folk holder seg logisk nok borte fra denne sortkledde skikkelsen. Jones får det for seg at denne svartkledde skapningen er ute etter å ta Gabriella. Jones, som elsker Gabriella over alt på jord, skal til å løpe bort og redde henne da Lucy griper tak i han og holder han igjen. Jones bryr seg fint lite om dette, hyler ut sin lengsel over å ikke kunne redde sin elskede Gabriella og prøver å rive seg løs, så Lucy må ha hjelp av flere for å holde han tilbake. Jones klarer å slite seg løs, stormer bort til vesenet i mørk kjortel og blir stående som forsteinet. Engelen Gabriel strekker ut en hånd for å merke Jones med Godhetens Merke så han kan komme til Himmelen, for Jones er bare snill og hyggelig. Dessverre for både engelen Gabriel og Jones resuterer dette i en meget ubehagelig opplevelse for dem begge. Det ingen av dem vet, er at Jones egentlig er en demon som har tatt seg ferie og derfor skal holde seg langt unna engelekontakt utenom sjefen sin Lucifer. Gabriel berører så vidt Jones på skulderen og Jones går i bakken skrikende av smerte før han blir liggende stille. Veldig stille. Gabriel blir stående. Jones kommer til seg selv og forsøker å kravle av sted på albuene vekk fra dette farlige monsteret da noen (Derek Danger) griper tak i jakken hans og drar Jones bort. Vel i sikkerhet kommer Jones nesten til seg selv igjen, selv om han glipper inn og ut av bevissthet og det eneste som er mulig å få ut av han er en halvgurglende lyd som minner om "Gabby". Lucy tar Jones i sine armer og vugger han forsiktig frem og tilbake men hun hysterisk roper på legetjenesten. Jones blir transportert inn og sheriffen setter seg foran for å "prate" litt. På dette tidspunktet har Gabriella dukket opp og prøver etter beste evne å ta hånd om Jones, selv om han ikke merker noe. Kirketjeneren N.N. er også til stedet under sheriffens avhør. Jones svarer etter beste evne og konstanterer at sheriffen er "en god mann" som ikke skjøt på denne mystiske, men ufarlige kvinnen i sort. Gabriella holder på å knekke sammen i gråt over hele situasjonen, mens Jones faller tilbake til mer normal sløvhet - hans elskede er trygg og han kan slappe av igjen. Nevnte jeg at jeg fikk spille SIS (Skummelt I Skogen) på denne laiven også? Å jo da. Klarte til å med å få en spiller til å falle ut av et vindu (ingen ble skadet utenom lattermusklene mine i etterkant av hendelsen), gi usunne piller til frøken Godhet og frøken Nesten Bare God som begge jobbet på kjøkkenet sammen med meg fordi min indre demon kjedet seg (her ble folk skadet, men bare inlaiv), spist englefrukt (med tragiske følger) og havnet i helvete (som torturist, ikke offer - demoner er kjekke å ha til slik, vet du). Afterlaiv var det. Regner med at dette blir utgitt etter midtnatt, så da hendte det i går. Kaizerskonsert også, forresten. Soundtrack? Greit det.

torsdag 7. april 2011

Hjemlengsel

Det er nå snart en uke siden jeg dro hjemmefra. En uke hvor mye har hendt. At det skulle bringe frem denne følelsen var ikke noe jeg hadde regnet med på forhånd.

Tema tillit dukker opp i hodet mitt og jeg får det bekreftet at jeg ikke stoler på noen, ikke en gang meg selv. Det er sårt å si det, men denne overhengende følelsen av maktesløshet og mistro tærer mer og mer på meg.

Av og til lurer jeg på om det er lurt å slippe meg ut i verden.

Å savne noe eller noen er ganske så normalt. Å savne et hjem, et sted å kalle sitt eget, faller nok også i den katogorien. Ansvaret som et hjem fører med seg vet jeg ikke om jeg kan påta meg for andre, men med meg går det fint. Likevel kan du ikke beskylde drømmer for å være annet enn det de er.

Jeg savner deg.

onsdag 6. april 2011

Island

Hei. Beklager at jeg ikke har vært her med ord i det siste. Kommer en post om hvorfor senere.

I skrivende stund befinner forfatteren seg på en vulkansk øy to tidssoner vest for hjemlandet. Dette er nok til å gjøre soving på fly til en både behagelig og foretrekkbar reisemåte. Den gyldne sirkel er avrundet, turistsaker observert og handlegaten nedtråkket. Dessuten har jeg spist pølsa til Bill Clinton.

På en resturant ved Gullfoss kjørte de Jones' personlige soundtrack og deretter noe i samme sjanger på høytaleranlegget. Hvorfor er verden så god?

Jo, jeg er vel egentlig opptatt og har egentlig ikke tid til dette, men jeg syntes at leseren min ikke skal lide for at jeg er på farten andre steder.