Rød fisk, rødt blod

Huldra gjemmer seg bak fjøsdøra på min sæter. La meg si det igjen: Huldra gjemmer seg bak fjøsdøra på min sæter.

Peisdøren i berget slipper ut trollskap, ondskap og ei hvit badeand.

So, Rachel called. Or would have called, had she not lost my number. Can you say she called even if what she did was write me an email? Anyway; what Rachel wanted was to get together and talk. Cannot say that I blame her, as we do have things to talk about.
It's called brainstorming for a reason, you moron!

Jeg tror, at det å ha et hode som ikke fungerer på samme nivå som alle andre er både til bry og behagelighet. Eksempel, jeg kan se på et bilde av noen flyktninger fra Balkan og skrive en om en bjørn i Amerika hvor jeg kobler inn noen indianere helt på slutten. Hva kan jeg si? Jeg ble inspirert og oppgaven besto tross alt av å lage en historie til det dårlige sort/hvitt-fotografiet på utvasket skoleprinterpapir. Verken lærerinnen eller min mor kunne forstå hvordan jeg hadde kommet til tanken om å konstruere det jeg hadde gjort, men i mitt hodet var det en komplett og logisk forklaring på dette. Det var ikke det at selve stilen ikke var god, for det var den. Av den grunn alene fikk jeg bare fire av seks mulige, selv om karaktersetteren i ettertid innrømmet at hadde jeg "holdt meg til tema" og "svart på oppgaven" ville jeg i hvert fall fått en femmer. Nå i ettertid er jeg egentlig ganske stolt av historien, så det er derfor jeg velger å deler den.
Hva kan læres av denne historien? At mine tanker går i ulike (nesten unike) baner, men ikke alltid med nyskapende og positiv effekt. Det er vel en del av pakkeavtalen: du får med elementer du egentlig ikke har behov for på kjøpet.

Enkelte dager er enkelte objekter og situasjoner mindre samarbeidsvillige. I dag var det matematikken.