Om ekteskap, gjensidig tillit og nye tegneserier‏

Nei, jeg har ikke giftet meg. Nei, jeg har ingen planer om det heller – skilsmisse holder man seg for god til. Nå som det er sagt, la meg fortsette uten avbrytelser.

Jeg liker ideen om ekteskap, det innrømmer jeg gladelig. To mennesker som kommer sammen, lover å elske og ære hverandre ovenfor andre mennesker i en rørende seremoni, selve feiring av hendelsen, en anledning til å trekke i fint tøy og er du riktig heldig blir det hele udødeliggjort i litteraturen. Joda, ekteskap har flere fordeler.

Problemet her er at folk glir fra hverandre. Dette skjer naturlig, unaturlig eller av andre omstendigheter. Trist er det uansett. En må jobbe for å holde et forhold, ekteskap eller partnerskap ved like og ikke ta hverandre for gitt. Jeg tror en av de største feilene er at de som befinner seg innenfor en av disse sjangerne har en tendens til å gjøre nettopp dette. Personlig har jeg falt i denne fellen flere ganger, men jeg har som regel klart å huke meg inn igjen. Uansett, det var ikke hovedsakelig det som var grunnen til at vi gikk hvert til vårt. Men nok om det.

Gjensidig tillit er noe jeg skulle ønske et ekteskap kunne være. Beklageligvis er jeg utstyrt slik at jeg ikke stoler på noen. Om jeg lar ting ligge frem og flyte er det ikke et tegn på at jeg tror du ikke vil gå igjennom dem så fort jeg snur ryggen til og forlater rommet, det er for min egen skyld så jeg skal kunne huske det når jeg kommer tilbake igjen. Jeg vet at enkelte vil ta seg nær av dette, men det er ikke vondt ment. Dårlig hukommelse og liten tillit til andre er ikke verdens beste kombinasjon, men jeg må leve med det likevel. Resten av mitt liv.

En sitter stille om natten, tankene vandrer og vips; så har du plutselig noe som du kan investere tiden din i (selv om jeg må innrømme at denne fikk meg til å føle meg gammel). Om du ikke er bevandret i enkelte kretser vil du kanskje sette pris på denne her istedenfor. Forhåpentligvis. Det er ikke kvaliteten til Neil Gaiman, men med en mer japanskrettet tegnestil, lett humor og happy endings fikk det hele meg til å smile likevel. (Bonuspoeng til meg fordi jeg visste og forsto hva fyren snakket om mesteparten av tiden!)

Vel, på snarlig gjensyn, kjære leser.