tirsdag 15. februar 2011

I går fikk jeg en rose da jeg kom på jobb. "Remember, today is about the heart, not the relationship status."

Sånn, nesten helt ut av det blå (Greit, det var tross alt 14. februar i går…) får jeg tildelt en rød, langstilket rose av Romeo Zombie og den andre frøken jeg-kunne-kanskje-tenke-meg-å-dra-på-laiv-en-gang-fordi-det-høres-gøy-ut (Callsign vil komme, jeg lover!) da jeg trapper opp på arbeidsplassen min som egentlig ikke kan kalles et åpent kontorlandskap (Men som likevel passer utmerket godt til den beskrivelsen.). Paff som jeg blir, får jeg ikke summet meg til å gjøre annet enn å komme med noen halvveis uklarende setninger som egentlig ikke forklarer noe som helst. Til dette trekker de to hunnkjønnene til latter og tanngardglis, noe som selvfølgelig ikke gjør meg noe mindre satt ut. Mumlende svakt om rutiner og arbeidsoppgaver forsvinner jeg inn i en annen verden der jeg ikke affekteres av sådan sak som slikt. Selvsagt kom ikke dette til å holde gjennom natten heller.
Note to self – ikke forvent blomster, men vær forbredt på å si takk og ta imot.

Jeg leste
dette og unngår ikke å bli stolt over hva amerikanere kan finne på (igjen), samt starte å flørte med religion (igjen).

Mer om den gode sak (Nei, ikke den saken. Si meg, hva trodde du jeg mente?):
"So beautiful!!
Now excuse me, while I go kiss my boyfriend.."

"Darn it, I was all set to be all grumpy and meh about Valentine's day.

Then you had to go and make me go "
d'awwwwwwwwww"
You ruined my perfectly grumpy day. I hope you're happy."

Yamen O’Donnell; du har min respekt.

Etter å ha mentalt slått hodet mot tastaturet en stund (Mentalt, ikke fysisk!) legger man til en helt åpenlys link. Finner du den?


Og nevnte jeg at jeg er lykkelig?

Ingen kommentarer: