lørdag 10. juli 2010

Ondskapens karriere

Virkelig ikke sikker på om jeg burde gjøre nettopp det. Vil helt sikkert ikke lønne seg i lengden. Omtrent like trygt som bomber i lasten.

Uten alvene ville det ikke gå bra, ville det vel? Stormdragen eller to pinner i kryss? Hvem ville du tro skulle seire? Det er presis det, tro, som er problemet. Å tro, eller å fordømme andres retninger lik snegler og slanger i gressende galskap som ikke skyldes graviditet eller mangel på sønner. Selv sangen eller boken vil ikke kunne forklare det "Kjenn Din Historie" kan gi deg. Tross alt er det flere enn krigere til stede her, øynesanker eller ei.

Den såre stemmen jager de andre på frivillig flukt i frykt av hva som kan hende skal den nå noen av dem igjen.

Der solen aldri brenner vil jeg muligens en gang kunne se ditt ansikt og le, smile, samt fortelle deg at jeg elsker deg.

Til og med moll vekker møllkulene og hushommeligheten. Hun, den evige, som Avalons fredfulle, vil rive ned dronningens blått uten skam eller hevntanker i minnet. Ah, hvor du vil bli minnet om hva som faktisk hendte, og akk, hvor mye som blir fortalt av andre enn den som selv har sett det, bevitnet det og latt seg påvirke av sådan syn. Måtte alle Guder og Gudinner se nåde i slik en sjel, bortreist og bergtatt av alvenes magi.

Brist ikke, min måne, for brisen vil ikke skyve deg vekk fra mitt hjerte, ei heller i mitt sinn vil jeg glemme deg. Bring meg dine gaver så jeg kan takke deg for dem. Og måtte mine minner gå til deg som alle andre.

Ingen kommentarer: