lørdag 12. juni 2010

Sentimental, nostalgisk og delvis i følelsesmessig ubalanse - et pust fra fortiden

Under et dekke av melankolske rynker rundt øynene og trassig oppdragne lepper ligger sårbarheten åpent skjult. Et hvert forsøk på å snike seg under radaren nå vil spolere seg selv da jeg istedenfor kommer til å sette rakettene rett mot målet uten å bry meg om dekning Sherwood kan gi. Verden var tydelig mer levende før jeg ble født, 99 luftballonger til tross. Av og til tror jeg sjelen min satt på venterommet en generasjon eller to for mye.

Når bare tankene er tilbake, hva er det da som skiller oss?

Idealisme en tysk perle verdig vil kanskje bare forsterke søleintrykket av egen fantasiløs situasjon.

Oh, fuck... You don't really care, do you? We'll be all right, in the end, I guess.

Nå som regnet renner over betyr ikke slikt så meget lenger. Selv ikke pene jenter i speilet gjør det. Men var det egentlig et så stort sjokk? Gul, kald væske med bobler hvis fravær var det ene den unge i snart skinnende sort ønsket seg etter å knast knokene under mine fingres faste grep. Tre andre fikk også smake selvutnevnte sans for salighet. Men det betyr egentlig ikke så mye, tror jeg. Kan bare si jeg ser frem til etternavnet mitt igjen.

Ingen kommentarer: