fredag 7. november 2008

In the Darkness of the Ministry of Defense lies many things...

Samtale som ikke har eksistert for mine ører.
- Jeg lukter som et barn! -
Og så? - Og så?! Det er ingen god lukt, er det vel? - Nei? - Nei, nettopp!

Payne, Max er ingen plausibel underholdning med mindre du går for å få en oppfriskning av spillminner. Duke Nukem skulle også tryne på lerretet, blir det snakk om.

Baldrian drar på Baltasar for å foreta en markedsundersøkelse på eget intiativ.

Steinrøysa nede i bakken står fortsatt. Ingen nedrivningsordre er blitt signert. Heldigvis.

Gaius. Grateful dead. Fortsatt bare navn. Navn uten lyd og lys.

Du går inn døren og ser et grønt lys. Ingen magi, ingen ond magiker som truer husfreden. Bøtta bak om døra er falt over ende. Asker har spredd seg utover gangen. Fotspor. Fotspor i asken. Grønt grøtete lys fra soverommet. Går jeg inn?

Statlig område. Sterkt statlig område. Papirer. Skuffer med dokumenter nedover ganghallen. Underlige underliggenheter bak nærmeste skap. Grå og unedsnødd av støv. Bort med gamle flammer, her er kald intellekt og kjørlig dominans av vitenskap, doktriner forglemt av andre enn sulfatet det er skrevet på.

Hallen er min.

Ingen kommentarer: