tirsdag 17. juni 2008

”Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være redd for å bli befridd.”

Legg til en sort bok og et ”ikke jeg heller”.

Med ett får bakgrunnen min en annen betydning. En langt større betydning enn det jeg hadde forventet meg. En likhet mellom de som ikke kan se det, en likhet mellom større krefter enn du kan forestille deg. Et skille mellom fantasi, og virkelighet.

”De ni porter til skyggenes rike” var det en bok som het, og en film med navn ”the ninth gate”. Slik har jeg forstått det. Tolket det. Og sett filmen hvor selv sommernatten mørkner.

Morsomt hva mørket kan skjule. Det kalde lyset før morgengry gjør meg utilpass. Den sorte veggen bakom bokhylla like så. Det varer bare et øyeblikk. Så er det over. Spørsmålet er mer om det vil komme tilbake. Tilbake for å skremme meg. Jeg utelukker ikke muligheten. Enhver lyd får meg til å tenke et sterkt sekund på hva som kommer mot meg etter endelig å ha valgt det for godt å røpe seg, vise seg og rette sine krefter mot meg.Du skal ikke le av redselen. Du skal ikke ta lett på dumpe lyder. Du burde ikke vende deg bort fra stearinlyset.

Ingen kommentarer: