Slutten på de mange innleggene er nær, så du kan slappe av etter dette. Underforstått – godt av deg å lese så mye av meg på en gang!

Det finnes en mann som ikke vil gi etter. Det eksisterer grunner for hans oppførsel. Hva disse grunnene er holder han tett om. De gjør som det de selv synes er rett, og da kan en ikke laste dem.

”I’m captain Jack Sparrow”.

Et gudsforlatt sted, en morgen uten ild, et sengegjerde som falt fra hverandre, blått på hendene til en forandring fra brunt, et helvete og ei glad jente.
Kan jeg klage på min tilværelse? Kan føttene og leggene mine være det de er? Meget mulig, meget mulig, meget mulig det. Søndags morgen, virker det som. Lørdag og lærdag er det det er. En av to.

Takker for sanitetspersonalet og sykesøsteren. Den siste ordre og en virrende mus.

Gid jeg hadde en hustru.

Starten på neste uke kan bli *spennende*. Nå som hr. Høst har vært hallvakt i drøy halv måned skal han overføre sine kunnskaper til nestemann. Med andre ord opplæring. Ergo må jeg lese meg opp på kirkens helligdag. Trøtt, men ingen som kan hjelpe meg. Tapt? Får håpe ikke det.

Krav blir stilt til denne overskyete tiden. Om nesten ti timer står sushi på tallerkenen og humøret over bordet. Skal se hva en slik sammenheng vil bringe. Burde, burde ikke. Hm.

Trompet. Trompet og dogg på sokkene. Sabel og poker, hr. Zahl. Dr. Mowinckel. Din sjarmør.
Stakkars dem som er født 24/7. Den 24. juli. Årstallet spiller ingen rolle. Det første?