Nå har jeg gjort dette også.

For første gang sitter jeg fastbundet (psykisk og bare delvis fysisk) ved resepsjonen. Derfor dette innlegget som faktisk har blitt nedskrevet MENS JEG FORTSATT ER PÅ JOBB. Ikke skyld på meg, resepsjonistene gjør det hele tiden har jeg funnet ut, samt han som skal hjelpe meg med å forstå gjestegruppekonseptet. Og da kan jeg bedrive samme aktivitet uten dårlig samvittighet. Tross alt - sjefen min er ikke til stede og kan skjenne på hverken meg eller andre. Ikke det at hun bruker munnen på en slik måte så ofte. Faktisk har jeg til gode (eller onde...) å motta krasse ord og munnhuggeri som takk for en slett hendelse. Så langt har jeg spist rått kjøtt på søndagsrutinene her, skiftet noen lyspærer der slikt var nødvendig - tar de resterende etter turistbussen - funnet meg i at jeg får masse ekstra penger pga det er første pinsedag i dag, sittet her og skrevet, sendt en bursdagsmeldig til Marits far (ganske tidlig på dagen, men likevel sender vi gratuasjon via denne siden), samt begitt meg i kast på to hjul fra Skøyen og hjemover. Nå venter sesongen for spreke ben, skulle jeg tro. Som om jeg ikke får trim nok av trappene på hotellet... Kan nok alltids få være GREATFULL for ekstra muskler. Har nok godt av det også siden jeg ikke lar adrenalinet og melkesyren ta overhånd.

Og maskinen vil ikke sammarbeide med meg fordi alle bokstavene blir overstyr, noe som gjør det å endre på skreven setning UMULIG! Granskauen og grusomheten har en konspirasjonsteori på hallgangen denne mandagen.

Magadag. Nope, ikke magedag eller made day. Make my day. Nope, ikke det heller.

Jeg puster tung luft bak resepsjonistenes side av streken der jeg ikke har tillatelse til å befinne meg, men som jeg selvsagt er nå. Førtifem minutter forsinket, en skoletime med ikke-jobbing. Men jeg har funnet ut hvordan jeg lurer alfabetsystemet og overtastingen... Jeg bare kopierer det jeg skal ha i mellom setningene og ordene som TYDELIGVIS IKKE LIKER MEG NOE SÆRLIG og trykker på V-tasten. Bekreftet, skrivemoduset ved denne maskinielle enheten samsvarer ikke med mine behov og forhåpninger. Ergo burde jeg ikke fortsette med å "arbeide" på nevnte data. Jaja, verden kunne vært langt mulig verre.

Da sier jeg takk for denne gangen og gager meg selv ved å slippe tastaturet der det hører hjemme, nemlig på den RETTE siden av resepsonsstreken.
m ut.