Velkommen til april!

Med frøken Cassidy på høytaleren (hun er vel ikke gift, er hun vel?) og kvalme i mageregionen gjør jeg meg klar til en ny vridning på ”Fortell litt om deg selv”-delen av et jobbintervju. Men jeg burde også være klar over hva som forventes av meg hvis jeg skulle mislykkes. I en erobring er det ikke mye som teller. I mitt liv er det ikke mange erobringer det er snakk om. Nei, det er nok heller jeg som er det krigsherjede stykke land som ligger øde etter fremmede makters fremkomst. Men det betyr ikke at jeg er ulykkelig, gjør det vel?

Når noen skriver blogg, har de alltid en intensjon med valget av ord, informasjon, oppsett og alt som ellers hører med. Denne prosessen er enten bevisst eller ikke.

Smelly von Brownshirt.

Har jeg vært ærlig med min sterke facinasjon for enkelte av denne nasjonens samtidspersonligheter i det siste? Skal vi nå se… Kristoffer Joner, Geir Zahl, Marit Styx, Peer Gynt, Kjell Askildsen, Snorre… Det burde dekke et par av dem. Å ja, siden listen er satt til samtid, er dine kunnskaper og begreper om hva norsk samtid faktisk er ganske så relativt relevant.

Baby, I need protection.

In edition to the catastrophic events that shadowed this day, I now saw a movie that did not help my mood very much. I certainly begin to think that they don’t make movies like they used to do these days, and that I might consider not to by another before I know that I will enjoy it several times. This was not of that kind. The kid is an ok actor, but there is too little for me to stay focused. Besides, I just come to remember the recommendation was bad, even if the critics where some of my non-friends.
It’s been some time since I last stopped to write during a film, even inspired.

Snow outside, and I’m in one of my favorite t-shirts. Still, the temperature does not match inside and (utsikt). Too bad concerning those that may be concern over something like this. Long is my journey, that is not a lie. One by one the train stations roll by, too small to be counted with as a genuine stop. And I still have four hours to reach my destination. Great.

Ikke ofte blir det slik en forventer seg det.

After the first movie, I decided to see another, one I would actually enjoy. Still, there’s 120 minutes to arriving destination. But this train has a plug in for electricity. Meaning, the computer doesn’t run out of battery, which is good for me. I really like the 28 weeks later better than the 28 days later, I must say .

Vel fremme destinasjonen tar jeg trøndertaxi og ankommer til en litt uforventet, men strålende vertinne. Ikke helt typisk meg å ikke gi tidspunkt på hvilket døgn jeg kommer til, men enkelte som kjenner meg vil ikke bli overrasket. Siden dette er skrevet over flere dager, er sammenhengen mer mangelfull enn vanligvis (i alle fall er det ikke ment bevist fra min side denne gangen).

Nå er det torsdag, 3. april 2008 (for å være pinlig nøye på det er klokken 20.33), og jeg er i god gang med å prosjektere Trondheim på en positiv lysmåte. Dette er mitt andre besøk av byen med en herre ved navn Trygvason stirrende utover motsatt rett retning av kirken – det vil i praksis si i den himmelvidden som jeg ikke hadde i synet under lunsjen. Elven renner visstnok nordover, har jeg fått vite, ikke sør som i Drammen og på Østlandet generelt. Men grei er den å lunsje ved før klokken tolv. Lunsj før klokken tolv! Indikerer det at døgnrytmen er på vei tilbake? Nei, bare at jeg har stått opp tidlig og travet med skulderveske rundt i byen Olav og barter er mest kjent i. Bartene er mer til stede enn mannen som døde for 978 år siden selvsagt.

En usedvanlig hendelse tok sted i dag da jeg, med mitt ungdommelige og nærmest barnslige ytre, gikk ut gjennom dørene til en hverdagslig lavpriset matbutikk med alkohol i handleposen UTEN Å BLI FORESPØRRET OM GYLDIG LEGITIMASJON! Ironisk nok var jeg denne gangen forventet å bli spurt om nettopp dette, så effekten var den samme om jeg hadde blitt spurt men ikke hadde vært forbredt. Like rart hver gang, det der, så jeg har på ny rettet blikket og spørretegnet mot hensikten ved dette. Nå ja, sannsynligheten teller ikke for at jeg noen gang vil motta den inforasjonen eller en dypere forståelse, så jeg velger å tilrettelegge tegnene på min måte etter eget hodet (hva nå enn det vil være, kan du legge til i et undrende tonefall).

Rømmegrøt står på listen over mat jeg snart skal innta med hjerte og gane i full beredskap. At datoen passerte gårsdagen er et faktum både min vertinne E og undertegnede legger bak seg med knuslende ro og fullstendig samvittighetsprinsipper.

Fredag. Fredag den 4. Morsomt for alle de andre som ikke forstår hva jeg sikter til, for jeg får nyte deres reaksjon og dermed sette enda mer pris på den personlige spøken.

REFS. Også en intern spøk. Om noen tar denne kan vedkommende be pent om lån. Det kommer an på, det kommer grusomt an på. Men æreshylle likevel.

Som alle dager var fortapte har jeg kommet fra til at jeg kanskje gjorde en feil ved å ikke sette opp Trondheim på førskolelærerlista... Damn. Og jeg som ikke ville begynne på nytt igjen... Nå merker jeg hvor mye jeg har savnet det også. Grusomheten selv, grusomheten selv!

Nevnte jeg at jeg skal bli far?