En sykelig besettelse gir slipp, en annen overtar. Hvor lenge denne skal ri meg vet jeg ikke før den er over og nok en ny tar plass i meg. Så langt har denne vært gjeldene i to dager, tre dager siden hendelsen fant sted.
En slags livsstil er det.
Men er det en livsstil jeg vil underkaste meg?
Jeg vet hva jeg vil og hva jeg vil ha, men ser ingen løsning på hvordan få begge deler. Faktisk ser jeg ikke hvordan det vil holde seg slik heller. Konstant variert har sine ulemper, det er jeg bare så alt for klar over.
Av og til skulle jeg ønske at det var lettere å leve. Men det klager alle på også.
Det sier sitt når jeg ikke benekter det å være normal. Da har det gått for langt.
Top Gun. Fin film, smakende soundtrack. Ta med til Maria.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Har jeg fortalt deg Top Gun-historien min? Fra da jeg var i trondheim i høst? Minn meg på at jeg skal gjøre det :)
Legg inn en kommentar